Ord som slutter på kamp
LearnNoW2-hs
10 Ekstra: Prefikser og suffikser inom norsk
Et mening är kapabel ett fåtal ett färsk struktur hvis man legger til et prefiks[7] (forstavelse) alternativt et suffiks (endelse) til termen. Prefiksene settes først inom termen.
Det finns ord som slutar med - kampSuffiksene settes senaste inom termen. enstaka felles betegnelse for prefikser og suffikser er affikser. oss är kapabel dele affiksene inom to grupper: norske affikser og internasjonale affikser. dem internasjonale affiksene kommer ofte fra gresk og latin, dock mange från dem äger kommet til norsk gjennom engelsk, fransk alternativt tysk.
Forskjellige europeiske tungomål förmå äga ulik uttale från samme affiks.
For eksempel besitter engelsk suffikset -tion og norsk suffikset -sjon.
Her finner du en liste over norske ord som slutter på kampDette er egentlig samme suffiks, dock detta besitter fått forskjellig struktur og uttale inom dem to språkene: detta engelske termen nation inneholder suffikset -tion. Andre mening er situation, production. Suffikset får ikke trykk når detta engelske termen uttales: NAtion.
detta norske termen nasjon inneholder suffikset -sjon. Andre mening er situasjon, produksjon. Suffikset får trykk når termen uttales: naSJON.
Affikser og ordklasser
Suffiksene bestemmer hvilken ordklasse et mening skal plasseres inom, mens prefiksene ikke påvirker hvilken ordklasse et mening tilhører. Suffikset -sjon viser for eksempel at termen er substantiv (en produksjon), og suffikset -ere viser at termen er et verb inom gruppe 2 (å produsere).
Sunn er et adjektiv, og usunn er også et adjektiv selv angående oss äger lagt til prefikset u-.
Norske prefikser
Nedenfor står ei liste over noen prefikser inom norsk.
bataljdetta finnes mange forskjellige prefikser og mening såsom är kapabel fungere vid samme måte. Beskrivelsen från prefiksene er ganske generell.
Nektende funksjon | ||
Prefiks | Settes til (ordklasse) | Eksempel |
u- | adjektiv, substantiv, partisipp | uavhengig (adjektiv), ustabilitet (substantiv), ukontrollert (partisipp) |
Nedsettende funksjon | ||
Prefiks | Settes til (ordklasse) | Eksempel |
mis- | adjektiv/partisipp, substantiv, verb | misfarget, misfornøyd, misfarget, olaglig användning, mistanke, mistillit, misbruke, misforstå, mishandle |
van- | substantiv, verb | vanry, vantro, vanstell, vanstelle, vantrives, vanakte |
Tid | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
for- | indikerer noe liksom skjedde før, settes til substantiv | forhistorie, forspill, fortid |
etter- | indikerer noe såsom skjedde etterpå, settes til substantiv | etterkontroll, ettersyn, ettertanke |
gjen- | indikerer noe såsom skjer ett gang til, settes til verb | gjenbruke, gjenoppleve, gjenta |
Sted | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
inn- | indikerer enstaka bevegelse inn inom noe | innbrudd, inngang, innkalle, innskrive, innvandre |
inne- | indikerer at noe er inne/innenfor, skjer inne alternativt brukes inne etc. | innelåst, innesperret, inneklær, innebandy, inneholde |
ut- | indikerer ett bevegelse ut från noe | utgang, utland utskrive, utvide, utvandre |
ute- | indikerer at noe er ute/utenfor, skjer ute alternativt brukes ute etc. | utestengt, utestående, utepeis, uteklær, utelate, utelukke |
Forsterkende funksjon | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
for- | indikerer ett (for) sterk grad, settes til verb | forfryse seg, forsove seg, forspise seg |
Internasjonale prefikser
Nektende funksjon | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
in- | indikerer nekting, settes foran adjektiv | inaktiv, inkompetent, intolerant |
Nedsettende funksjon | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
de- | indikerer synkende grad, settes til verb | degradere, devaluere |
Tid | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
eks- | indikerer noe vilket äger vært før, settes til substantiv | ekskone, ekskonge, eksmann |
post- | indikerer noe likt skjer etterpå, settes til adjektiv, substantiv | postoperativ, posttraumatisk, postmodernisme |
pre- | indikerer noe vilket skjer før, settes til adjektiv, substantiv, verb | premenstruell, prenatal, preludium, previsitt, prefabrikere |
re- | indikerer noe likt skjer enstaka gang til, settes til substantiv, verb | refleks, retur, reaktivere, reorganisere |
Sted | ||
Prefiks | Funksjon | Eksempel |
eks- | indikerer at noe skal försvunnen fra et sted, settes foran substantiv, verb | eksport, ekskludere, eksportere |
in-/im- | indikerer at noe skal til et sted, settes foran substantiv, verb | import, impuls, inkludere, importere |
intra- | indikerer at noe er inne inom noe, settes til adjektiv, substantiv | intravenøs, intranett |
inter- | indikerer at noe er mellom noe annet, settes til adjektiv, substantiv | internasjonal, internett |
Suffikser
Vi kunna lage nye mening ved å bruke enstaka type suffikser (endelser) likt heter avledningssuffikser[8].
Adjektiv: | ung |
↓ | ↓ |
Substantiv: | ungdom |
Verb: | å demonstrere |
↓ | ↓ |
Substantiv | en demonstrant |
↓ | ↓ |
Adjektiv | demonstrativ |
De ulike suffiksene besitter bestemte bøyningsmønster.
Substantiv likt avslutar vid -dom, er hankjønn (en ungdom) og bøyes liksom hankjønnsord:
- en ungdom, ungdommen, ungdommer, ungdommene
Verb likt avslutar vid -ere tilhører gruppe 2:
- å demonstrere, demonstrerer, demonstrerte, demonstrert
Suffiksene äger også enstaka bestemt uttale, for eksempel äger verb likt ender vid -ere, trykk vid nest siste stavelse:
- å demonSTREre, demonSTRERer, demonSTRERte, demonSTRERt
Det er egne regler for hvert suffiks.
Oversikt over noen från suffiksene inom norsk
Noen internasjonale suffikser vilket danner substantiv | ||||
Suffiks | Funksjon | Kjønn | Trykkmønster | Eksempel |
-graf | redskap, yrke | hankjønn | trykk vid siste stavelse | seismoGRAF kardioGRAF, radioGRAF |
-iker | yrke | hankjønn | varierer | mateMAtiker, MUsiker |
-log | yrke | hankjønn | trykk vid siste stavelse | gynekoLOG, psykoLOG |
-ør | yrke | hankjønn | trykk vid siste stavelse | friSØR, ingeNIØR |
-eri | sted | intetkjønn | trykk vid siste stavelse | bakeRI, bryggerRI |
-grafi | fagfelt, produkt | hankjønn | trykk vid siste stavelse | geograFI, mammograFI |
Noen internasjonale suffikser liksom danner adjektiv | ||||
Suffiks | Funksjon | Trykkmønster | Eksempel | |
-abel | angir egenskap | trykk vid nest siste stavelse | aksepTAbel, irriTAbel | |
-ent | angir egenskap | trykk vid siste stavelse | frekvENT, resistENT | |
-il | angir egenskap | trykk vid siste stavelse | seNIL, steRIL | |
-iv | angir egenskap | trykk vid første stavelse | PALLiativ, PROGressiv | |
-ær | angir egenskap | trykk vid siste stavelse | stasjoNÆR, vaskuLÆR | |
-øs | angir egenskap | trykk vid siste stavelse | intraveNØS, religiØS | |
Noen internasjonale suffikser likt danner verb | ||||
Suffiks | Funksjon | Trykkmønster | Eksempel | |
-ere | indikerer verb | trykk vid nest siste stavelse | dokumenTEre, inforMEre | |
-isere | indikerer verb | trykk vid nest siste stavelse | aktiviSEre, stabiliSEre |
detta bruker oss når oss bøyer mening, for eksempel substantivet enstaka pasient - pasienten - pasienter - pasientene. oss bruker også suffiks når oss bøyer adjektiv og verb.